Ungdomshjernen er under utvikling

– Jeg er voksen! Jeg vil bestemme selv, roper 16-åringen. Når man er ung føler man seg ofte voksen. Men ifølge nyere hjerneforskning er det langt fra sannheten. Menneskehjernen er ikke ferdig utviklet før vi er rundt 25 år gamle. Først da kan vi si at vi har en voksen hjerne.

Lege og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen har skrevet en bok om ungdomshjernen.

– For voksne kan det være vanskelig å forstå hva som foregår inne i unge menneskers hoder. Ungdom har sterke følelser, de vil gjerne gjøre risikable ting og de har en imponerende evne til å tenke nytt. Mange ungdommer gjør ting som det aldri ville falt inn en voksen å gjøre, forteller Marte.

I gamle dager trodde man at ungdommers oppførsel kom av alle forandringene som skjer i kroppen gjennom puberteten. Man trodde at hvis ungdom var litt ville og utagerende, så skyldtes det hormoner som løp løpsk. De siste 20 årene med hjerneforskning har vist oss at sannheten er litt mer komplisert. Når ungdom gjør ting – uten å tenke på konsekvenser – så har det en nevrobiologisk forklaring. Forklaringen ligger i pannelappen, også kalt frontallappen.

Pannelappen er en av hjernens fire store lapper. Pannelappen utgjør den delen av hjernen som ligger bak pannen og strekker seg videre bakover til den møter isselappen, omtrent på hjernens høyeste punkt. Pannelappen omfatter cirka 1/3 av menneskehjernens totale volum.

Pannelappen regnes for sjefen i hjernen. Dens viktigste oppgave kan oppsummeres i noe som vi kaller for eksekutive funksjoner. Eksekutive funksjoner er en samlebetegnelse på en rekke ferdigheter som har med selvregulering og kontroll av egen atferd å gjøre. Vi kan gjerne kalle pannelappen for hjernens utøvende myndighet. Eller vi kan si at pannelappen er den indre stemmen som du bruker når du snakker med deg selv.

Hvis du blir redd, så kan pannelappen analysere informasjonen som kommer fra sansene dine. Når analysen er ferdig, kan for eksempel pannelappen si; ro deg ned, det er ikke noe spøkelse du hører. Det er antakelig en grein som treffer vinduet når det blåser.

Den evnen til å analysere situasjonen, og roe ned seg selv, er ikke like sterk hos barn og ungdom. Det er fordi pannelappen deres ikke er ferdig utviklet. Det skjer ikke før du er rundt 25 år. Med en svak og ustabil pannelapp har ikke ungdommer den samme evnen til å bremse seg selv, slik som voksne har. Når ungdom får en idé er det kort vei fra tanke til handling, selv om det de har tenkt å gjøre innebærer stor risiko.

Når pannelappen er ferdig utviklet kan man analysere seg frem til konsekvenser av egne handlinger, man kan styre impulsene sine og tenke at «jeg lar være å gjøre dette, fordi det er bedre for meg i fremtiden om jeg lar være».

– Hvorfor tror du evolusjonen har gjort det slik at pannelappen utvikles til sist i hjernen hos oss mennesker?

– Det har sin naturlige forklaring. Ungdom skal ta steget ut i det store ukjente, på egen hånd, vekk fra familien, ut av hjemmet. Overgangen til voksenlivet er kanskje den aller største endringen vi opplever. En person som skal gjennom en så stor forandring, vil ha nytte av både risikovilje, åpenhet og nytenkning. Voksne har ikke den samme evnen til å reise ut i verden helt uten bekymringer, eller å knytte kontakt med fremmede, forklarer hjerneforsker Marte.

– Hva syns du om aldersgrensene vi har i Norge der 15 år er kriminell lavalder, og at man blir myndig når man er 18 år?

– Aldersgrensene ble satt uten den kunnskapen vi har i dag om utviklingen av hjernen. Det kan godt hende at de aldersgrensene er for lave. For vi kan ikke si at vi er godt voksne i hodet før vi har passert 20 år. Siden år 2000 har MR-teknologien (med bilder av hjernens innside) vist oss at det er slik. Det er derfor vi først i nyere tid er begynt å forstå hvorfor ungdomshjernen fungerer annerledes enn en voksen hjerne, sier Marte.

Pannelappen er den mest energikrevende delen av hjernen, og den delen av hjernen som er mest sårbar for søvnmangel. Det betyr at ungdomshjernens eksekutive funksjoner, som er ustabile i utgangspunktet, blir enda mer ustabile av for lite søvn. Mangel på søvn påvirker også dømmekraft, impulskontroll og evnen til å ta beslutninger.

– Regelmessig døgnrytme er bra for hjernen, som hele tiden leter etter likevekt og forutsigbarhet. Derfor er det et godt råd å holde på rutinene så mye som mulig og ikke la det skli altfor langt ut i helgen. Det er nemlig ikke slik at tapt søvn kan hentes helt inn igjen med ukentlige skippertak, forklarer Marte.

Hun anbefaler at du tar godt vare på hjernen din. Du skal ha den hele livet. I boka si forklarer hun hvor farlig rusmidler kan være for hjernen. Rusmidler er kjemiske stoffer som går inn i hjernevevet og påvirker hjerneutviklingen direkte. Siden det først er i løpet av de siste to tiårene vi har fått god innsikt i pannelappens utvikling, er det også først nå vi er begynt å forstå konsekvensene av rusmidlenes påvirkning på denne utviklingen.

– Ungdoms store evne til å lære og tilegne seg kunnskap kan brukes til å påvirke valg i positiv retning, til tross for utfordringer med å vurdere langsiktige konsekvenser. Derfor er det lurt å snakke om de faktiske effektene av rus, sier Marte Roa Syvertsen.

– Det endelige valget kan ungdom bare ta selv. Voksne kan ikke være til stede i enhver situasjon, men vi kan sørge for at beslutninger fattes på best mulig grunnlag!

Kilde: «Ungdomshjernen, vill og visjonær» av Marte Roa Syvertsen